Kald krig i klasserommet

Denne uka tok vi for oss den kalde krigen på en litt kreativ måte. Dere ble delt i lag og fant først fram til en rekke russiske statsledere, før dere undersøkte og tidfestet en rekke spørsmål knyttet til den kalde krigen. Til slutt hadde vi en kald krigs kviss. Jeg håper at dere syntes dette var en god måte å terpe stoffet på.

Neste gang skal du ha en liten muntlig presentasjon av et kald krigs tema. Det er både en test i seg selv og en god forberedelse på muntlig eksamen.

Vi møtte oss selv i 1914

Kjære 3st3,

(Denne gangen glemte jeg nesten å blogge, men bare nesten. Her er loggen for forrige historietime.)

Vi er framme der vi startet i august, med nasjonalisme som en sterk strømning i Europa. Det blir en av flere årsaker til verdenskrigen som bryter ut sommeren 1914. Dere leste og delte kunnskap om nasjonalismen i Europa, det moderne norge som vokser fram samtidig, og selve verdenskrigen. Det gjorde dere ved å lese deler av kapittel 7, 8 og 10, og dele kunnskapen med hverandre. Dere fikk i lekse å sjekke ut ting som fortsatt var uklart. Siden dette også er repetisjon av ting vi har jobbet med tidligere, håper jeg at dere nå føler dere har oversikt over dette stoffet.

I dag tar vi nemlig det første nølende skrittet inn i mellomkrigstiden.
 

Godt nyttår!

Takk for timen. Det var veldig hyggelig å se dere igjen (selv om vi alle kunne tenkt oss litt mer ferie :) ). For å varme opp litt mykt startet vi med et opplegg som krevde lite pugging men mye tenking. Vi så på et portrettmaleri av kong Edward VII av Storbritannia, og på spillbrettet til Den forsvunne diamant. Begge deler kan brukes som historiske kilder. Portrettet ville kanskje først og fremst interessert en kunsthistoriker, mens spillebrettet er mest interessant for postmoderne historikere (som meg selv). Dere gjorde mange fine observasjoner, ble forhåpentligvis bevisstgjort på mange ting knyttet til Afrika for ca. 100 år siden, og etablerte en kobling mellom noe dere antakelig har tenkt på som en barnelek og "ekte" historie. Jeg tror denne typen øvelser gjør at du husker bedre dette med kolonimakter og kolonier, ressursutvinning (diamanter i dette tilfellet).

Til slutt brukte vi litt tid på familiehistorieoppgaven. Her håper jeg du klarer å koble mikro og makrohistorie, og det blir enda bedre hvis du klarer å se ett gjennomgående tema (rød tråd) i oppgaven. Derfor så vi på en kort videopresentasjon om stemmerettsforkjemperen Fredrikke Marie Qvam, og du fikk i oppdrag å forsøke å ta notater om alle disse tre tingene. 

Det hadde vært morsomt om du lagde en liknende presentasjon om din egen oppgave. Hey, det kanskje vi skal gjøre!!

Det er ihvertfall viktig at vi kommer i gang med oppgavearbeidet nå. Se på din egen Tittel-tema-tanker innlevering fra før jul. Vil du jobbe videre med den sånn som den er, eller har du tenkt å endre på ting? Hvis du vil gjøre forandringer, må du tenke over det til neste gang.

Industrialiseringen, imperialismen og DEG

Litt hummer og kanari (for øvrig et idiom få kjenner den egentlige betydningen av. Prøv å finn det ut selv!) i historietimen i dag. Tittel-tema-tanker-innleveringen er en viktig begynnelse på det som skal bli et helt lite forskningsarbeid om din familie i løpet av våren. Nå har du levert inn et foreløpig utkast. Det ferdige dokumentet skal leveres første gang etter jul. Bruk anledningen til å spørre familien om ideer i jula. Det er et spennende samtaleemne for alle og en super mulighet for deg til å få gode inputs!

Så foreleste jeg litt om imperialismen, om hvorfor europeiske makter ønsket å tilkjempe seg makt og innflytelse over hele verden, og hvordan de klarte det. Det siste kan besvares kort og enkelt: de klarte det takket være det teknologiske forspranget de fikk gjennom industrialiseringen. MEN for å kunne utdype det svaret må du kjenne godt til hva industrialiseringen egentlig innebar. Denne relasjonen skal dere jobbe med neste gang. Da er ikke jeg på skolen, men dere får en kyndig vikar. Derfor sier jeg allerede nå..

GOD JUL!

Industriell revolusjon

Kjære 3st3,
I dag innledet jeg litt om den industrielle revolusjon. Viktigste poenger i min gjennomgang var hva revolusjonen er og hvordan den utvilklet seg (første og andre fase). Jeg hadde også to metodiske måletninger med gjennomgangen: En repetisjon av lærebokas struktur og hvordan man leser den smartest, og hvordan prezi fungerer. Til datasalsarbeid fikk dere en oppgave der vi brukte prezi didaktisk, til å skape mening av stikkord som allerede var notert. Jeg håper dere fikk godt faglig utbytte av øvelsen, og at noen av dere falt for prezis måte å skape oversikt på. Sånt er individuelt, men jeg er superfan :)

Spill og film for andre gang

I dag så jentene Master and Commander mens guttene spilte Assassin's Creed 3. Denne gangen var jeg bedre forberedt på det som ville ta tid i begynnelsen av timen, og jeg synes opplegget forløp veldig bra. Guttene jobbet som planlagt med halve gruppa (2 elever) i spillrommet for å observere og stille spørsmål, og andre halve i datasalen for å gjøre research og finne svar. Sånn gikk dagen, og jeg kunne rusle litt mellom gruppene og veilede, men mye av tiden satt jeg bare og overvåket googledokumentene som ble fylt opp av gode spørsmål fra spillet og funn fra internett. Bra! Som sist er jeg veldig interessert i å høre deres reaksjoner. Ikke vær redd for å si hva du tenker, enten du er kritisk eller entusiastisk eller noe midt i mellom.

Ellers kan jeg nå love dere en periode uten så mange faglige krumspring. Det er gøy å prøve nye ting, men nå må vi hente oss inn noen uker :)

Revolusjonstiden i dataspill

Denne uka spilte jentene Assassins Creed 3 mens guttene så film om Napoleonskrigene. Jeg fulgte opp jentene, og håper gutta likte filmen og fikk gjort seg noen historiske refleksjoner. Det finner jeg ut når jeg leser bloggene.

Spillopplegget gikk ikke helt som planlagt. Jeg har tenkt litt på hva som var årsaken til det, og tror egentlig det dreide seg om ganske banale ting: Jeg burde ha rigget opp det tekniske, hentet laptoper og delt dere inn i grupper på forhånd, så researcherne kunne gå rett inn i "research-rommet" og jeg kunne brukt min tid og oppmerksomhet på å veilede dere så dere skjønte rollene deres. Også burde vi ha kommet lenger i spillet så dere startet i Boston. Der er det nok lettere å komme i gang med "stikkordsjakten".

Jeg tror imidlertid ikke at opplegget var misslykket. Det er to grunner til det. For det første så jeg at flere av dere var flinke til å ta notater. I noen grad fikk dere researchet der og da i selve spillrommet (jeg tror noen av dere tenkte at opplegget med "researchere" i et annet rom, virket litt kunstig. Men jeg insisterer på at det er lærerikt å ha to roller å fylle: en som stiller spørsmål og en som finner svar). I noen grad påla dere antakelig dere selv en del mer etterarbeid (lekse) enn jeg hadde tenkt meg, da dette opplegget antakelig innebærer at mer av research-arbeidet flyttes til etter at spillingen er over.

For det andre sa flere av dere til meg at dere hadde det gøy og at 1700-tallshistorien var spennende, selv om det var vanskelig å lage gode spørsmål av det. Det var jeg veldig glad for å høre! I skolen blir vi ofte så opptatt av målbar kunnskap at vi glemmer det viktigste: nemlig at elever blir fasinert og interessert i nye ting. Skolen skal åpne dører for deg. Hvis disse timene fikk deg til å tenke over historie, eller dataspill, eller hva skole, utdanning og kunnskap egentlig er, var det gode timer. Og hvis du hadde det gøy var det også gode timer :)

Jeg tar med meg disse erfaringene når vi spiller med gutta. Det blir imidlertid utsatt en uke. Jeg må til London denne uka, så dere får vikar. Og når det skal spilles vil jeg være der selv! :)